En humoristisk, kristisk og selv-ironisk tekst, som omhandler bruken av maktspråk blant folk flest.
Jeg må innrømme at jeg kjenner meg igjen i deler av teksten. Han skriver blant annet: "Det er ikkje noko sak å avsløre at mange brukar språket for å pynte på virkeligheita. Men kva så? Vi gjer jo alle det."
Og ja, vi pynter på virkeligheten stadig vekk. senest i morges var dette tilfelle da samboeren min lurte på hvorfor jeg vekte han så sent. jeg svarte at jeg hadde prøvd å vekket han i over femten minutt og at er tungtsovende og vanskelig å vekke. Jeg sa også at bedre søvnrutiner sikkert kan hjelpe han til å klare å stå opp.
Sannheten er jo at jeg slettes ikke hadde prøvd å vekke han, det hadde jeg glemt. Men etter min overbevisende preiken, beklaget han at han ikke hadde stått opp før.
Are Kalvø skriver om sarkasme, det å se igjennom personer som bruker maktspråk, unødvendig inviklet språk, overdrivelser og egne meninger.
Dette er en humoristisk tekst som treffer de fleste.
