"Karens jul" av Amalie Skram

I novellen "Karens jul", starter handlingen med historien om et ferjemannshus. En politimann finner Karen i dette skuret av et hus, der hun selv og hennes nyfødte barn søker ly for den bitende kulden utenfor. Der venter hun på sin arbeidsgiver, madam Olsen, som er reist bort og ligger syk ute på landet. Politimannen vil at Karen skal oppsøke fattighuset, der hun kan få mat og husrom. Karen nekter og får bli værende i ferjemannshuset i ytterlige tre dager.
Da tre dager er gått, skal politimannen i et ærend, og går forbi huset. Han ser inn vinduet og ser at Karen sitter i samme stilling som hun gjorde flere timer tidligere. Han kommer seg inn i huset og finner mor og barn ihjelfrosset og døde.
Dagen etter juleferien blir ferjemannshuset revet, i den hensikt å forhindre at "løsgjengere" skal oppholde seg der.

I denne novellen står ferjemannshuset som et bilde på Karens tragiske skjebne. Det illustrerer en hard og upyntet virkelighet for mange mennesker i slutten av 1800-tallet. Det stakkarslige huset som rommer den stakkarslige jenta og hennes barn, er selve symbolet på fattigdommen som preget samfunnet.

Typiske naturalistiske trekk i denne novellen finner vi allerede i første del: "Det drev så smått med snø, men den smeltet mens den falt, og gjorde den klebrige mølje på kaiens brosten alt våtere og fetere".
Her kan vi lese pessimismen som preget naturalismens litterære verk. Vi får ingen varm beskrivelse, vi får en kald og saklig beskrivelse som ikke er oppe for tolkning.
Ellers forteller teksten oss om skyggesidene ved samfunnet. Den forteller oss om en skjebne som naturalistene mente man var født inn i, og på ingen måte kunne komme seg ut av. I motsetning av realismens tanker om å skape debatt og dens optimisme til forandring, får vi her en detaljert beskrivelse av en lavere samfunnsklasse, uten håp om at dette kan endres.

En gang fattig - alltid fattig, er en tanke som er typisk for naturalismen og Amalie Skrams forfatterskap.



Amalie Skram

"Et dukkehjem" Av Henrik Ibsen

"Et dukkehjem" er et drama av Henrik Ibsen, utgitt i 1879.
Det omhandler Borgerskapets konflikter, med Nora som en frihets-søkende kvinne i hovedrollen.
Nora Helmer er i det som først oppfattes som et helt normalt ekteskap, men med konflikter og falsk lykke.
hennes mann, Torvald, refererer stadig til henne som en "dukke", eller hans "ekorn".

Hun innser etterhvert at hun er mindreverdig i deres ekteskap, og når Nora havner midt i en utpresning for en forbrytelse hun gjorde for å redde mannens liv, begynner fasaden å sprekke.
Når denne forbrytelsen kommer for en dag - angrer utpresseren det hele, og "faren" er over.
Torvald's reaksjon går likevel inn på Nora, og hun innser at ekteskapet aldri vil bli det samme.
Hun bestemmer seg for å forlate "dukkehjemmet" for å finne seg selv.

Realismen er en epoke innenfor litteraturhistorien, som varte fra 1875 utover mot 1890-tallet.
Realistene ønsket å ta opp tendenser i samfunnet, noe "et Dukkehjem" gjør. Her er konflikter i borgerskapet sentralt. Å bryte samfunnets normer er viktig for realistene. Realistene var også gjerne kritiske til at samfunnet hindret mennesket i å oppnå egen frihet. Det som var viktig innenfor realismen, var at det som skulle frem var virkeligheten, -en sannhet. Derfor skrev forfattere under denne perioden om det som faktisk var realiteten i hverdagen til folk.

"Et dukkehjem" er en del av det moderne prosjektet, som er basert på tanken: "kunnskap er makt". Dette er noe som kommer frem i Nora Helmers tanker om å forlate hjemmet, finne seg selv og ønsket om å lære mer om hvordan samfunnet fungerer. Hun ønsker seg frihet fra mannen, som styrer hennes liv. Hun ønsker selvstendighet og uavhengighet, som også er viktige tanker i det moderne prosjektet.

Det jeg sitter igjen med etter å ha sett filmen "Et dukkehjem", er en følelse av makt. makt til å selv kunne velge hva det er jeg ønsker å gjøre i livet, jeg har selv mulighet til å realisere drømmer. Litteratur skrevet i realismens epoke, har jo egentlig vært en banebryter for menneskers behov for selvrealisering og individuell frihet! sådan er "et dukkehjem" egentlig en moralsk pekefinger; ikke vær en nikkedukke! 




Henrik Ibsen -mannen bak det hele.